Hva om det du elsker å gjøre, er en del av veien din?
Jeg trodde lenge at jeg ikke kunne male.
Jeg hadde ideer om å begynne. Jeg kunne få lyst til å kjøpe maling, sette meg ned og prøve. Men hvorfor skulle jeg gjøre det? Jeg kunne jo ikke male.
Så jeg lot være.
Helt til ideene begynte å komme igjen og igjen. Til slutt klarte jeg ikke å ignorere dem lenger. Jeg måtte prøve.
Det første jeg malte var ikke spesielt bra.
Fargene ville ikke samarbeide. Det lignet ikke på det jeg hadde sett for meg. Jeg visste ikke helt hva jeg holdt på med, og jeg hadde ingen anelse om hvor dette skulle føre.
Men jeg hadde det gøy.
Så jeg malte igjen.
Og igjen.
Og igjen.
Jeg ble bedre.
Ikke fordi jeg plutselig fant ut at jeg hadde et fantastisk talent, men fordi jeg hadde lyst til å fortsette.
Det har fått meg til å tenke mye på dette med talent.
Jeg tror vi ofte leter etter et svar på hva vi er flinke til, før vi gir oss selv lov til å begynne.
Vi spør:
Hva er jeg god på?
Har jeg talent for dette?
Kan jeg egentlig klare det?
Er det noen vits i å prøve når andre allerede er så mye flinkere?
Men kanskje vi noen ganger stiller feil spørsmål.
Kanskje vi heller skal spørre:
Hva har jeg lyst til å gjøre?
Hva gjør meg nysgjerrig?
Hva får jeg lyst til å komme tilbake til, selv om jeg ikke er spesielt god ennå?
For meg har det vært malingen.
Jeg vet fortsatt ikke om jeg ville kalt det et talent.
Det jeg vet, er at jeg elsker å male.
Jeg elsker å se et tomt lerret begynne å forandre seg. Jeg elsker når farger, lys og teksturer plutselig finner hverandre. Jeg elsker at jeg aldri helt vet hvordan et bilde kommer til å ende.
Og kanskje aller mest elsker jeg følelsen av å følge noe som kommer innenfra.
Det har også vært en øvelse i mot.
For det er én ting å male for seg selv.
Det er noe helt annet å vise det man har laget til andre mennesker.
Jeg har mange ganger vært redd for at det ikke er bra nok. Redd for hva andre skal tenke. Redd for å vise noe som betyr mye for meg, og oppleve at det ikke blir likt.
Men jeg har gjort det likevel.
Og hver gang jeg våger, blir det litt lettere.
Jeg tror kanskje det er sånn med mange av tingene vi ønsker oss i livet.
Vi trenger ikke alltid vite hvor veien fører.
Vi trenger ikke vite om vi kommer til å bli flinke.
Vi trenger ikke vite om det kommer til å bli en jobb, en business, en hobby eller noe helt annet.
Noen ganger trenger vi bare å begynne.
Litt.
Prøve.
Komme tilbake.
Og gjøre det igjen.
For kanskje er ikke talent noe vi alltid finner.
Kanskje er det noe vi oppdager fordi vi gir oss selv lov til å følge det som gjør oss levende.
Det du elsker å gjøre trenger ikke å gi mening for alle andre.
Det trenger bare å bety noe for deg.
Og kanskje er det nok til å begynne.
Hva med deg?
Er det noe du har hatt lyst til å gjøre lenge, men som du har fortalt deg selv at du ikke kan?
Noe du stadig kommer tilbake til?
Noe du er nysgjerrig på, men ikke helt tør å følge?
Kanskje du ikke trenger å vite hvor det ender.
Kanskje du bare trenger å begynne.