Noen ganger er det ting i ens liv man ikke kan styre eller kontrollere. Det kan være ting som ikke direkte har noe med deg å gjøre, men som skaper noen dårlige følelser. Det kan være en person i ens liv, eller en situasjon eller noe annet.
La oss si du har noen i ditt liv som får deg til å ikke føle deg god nok, at du er feil eller utilstrekkelig. Det kan gi smerte og det kan gjøre at hver gang du er i kontakt med denne personen så blir det hele aktivert i deg og det kan være vanskelig å komme ut av. Noen ganger krever det en handling på utsiden, det vil si at du fjerner deg fra situasjonen/personen slik at du ikke lenger kommer i kontakt med de vonde følelsene.
Andre ganger er det best å endre det fra innsiden. Det kan være at du setter deg ned og la alle de vonde tankene og følelsene få komme opp, de blir følt og anerkjent og kanskje kan du åpne opp for at det ikke har noe med deg å gjøre. Man kan også se på det som en veiviser til det du har inne i deg som behøver å tatt frem i lyset og kikket på. Jeg for eksempel har hatt mange negative tanker om meg selv, derfor har jeg også trodd på dem når andre har sagt det. Helt til jeg fant ut av at sånn vil jeg ikke ha det. Jeg vil ikke tenke sånn om meg selv. Jeg vil trøste meg selv der det gjorde vondt og begynne å se på alt det gode jeg også er. Jo mer man bevist er med de følelsene, jo mer kan de gi slipp og kanskje få muligheten for å gå ut i verden uten å føle seg truffet av andres tolkning av deg.
Et annet kanskje mer konkret eksempel kan være dette. Du har en drøm om å komme ut i verden med det du kan, det du brenner for. Men i hodet ditt har du en tanke som sier at du kan ikke vise deg foran et kamera fordi du ikke ser bra nok ut. Kanskje tenker du at du på ned noen kilo eller blir redd for hva andre tenker om deg. Hvis vi skal se på den ytre løsningen, så er det å vente med å dele til du har gått ned i vekt eller klipt deg eller på en annen måte føle du er fin nok.
En indre løsning er å se på de følesene og tankene som kommer opp når du tenker på å dele noe. Hva skjer inni deg, hva er dine smertepunkter? Kan det være ok at de er der? Kan du sende omsorg og kjærlighet til deg selv for at du har det sånn? Og puste deg igjennom det som måtte komme opp. Og så kan neste steg være å overveie å vise deg selv om du ikke har endret noe på utsiden. Hva hvis du deler akkurat sånn som du er nå, med akkurat det du har på hjertet nå, og med nivå som du er på. Og kommer man så langt at man faktisk tør dele det man vil dele, selv om man har en sårbarhet med seg, så healer man de delene. Man finner fred med det og tilslutt er det ikke et issue mer.
Jeg har selv ikke delt ting fordi jeg ikke ville vise meg sånn som jeg ser ut. Jeg vet det kan høres rart ut hvis man ikke har prøvd å være i det, men jeg har kommet frem til at jeg vil ikke leve mitt liv på den måten. Jeg vil ikke gjemme meg, for jeg tror jeg har noe som kanskje andre også kan få noe ut av.
