Du vandrer i mørket. Kroppen går på autopilot og fører deg dit du skal. Du avleverer barn, jobber, henter barn, lager mat, hjelper og trøster. Du ser verden gjennom et filter av sorg og vet ikke helt om du noen gang kommer til å se noe annet enn det. Følelsen av et knust hjerte er så vondt og overveldende at du innimellom må gispe etter luft. Du tenker det er som å våkne midt i ditt verste mareritt, bare at du innser at det er ikke en drøm, det er den virkelighet du må gå deg igjennom.
Og det er nettopp det du gjør, du går deg igjennom det. Time for time, måltid for måltid, avlevering for avlevering, følelse for følelse. For du vet det bare, du skal ikke ta noen snarveier. Skal du komme deg videre, må du gi plass til alt som er, tillate det, gi rom for det, for så å gi slipp på det.
Plutselig begynner du å ta inn farger igjen. Det er ikke lenger bare svart-hvitt. Du løfter blikket og ser smil, varme og kjærlighet. Du danser til den beste sangen du har hørt på lenge, du ler av en dårlig vits. Det er som om du våkner til liv igjen, at du har fått et nytt filter. Som føles så fantastisk at du har sommerfugler i magen, sånn helt uten grunn. Som om du er forelsket i livet, som plutselig er helt annerledes. Du skal oppleve så mye nytt, som du aldri har sett før, merket før, følt før. Det er så spennende, og du gleder deg til å se hva som skjer.
Du kjenner etter i hjertet. Du vet at du kan klare alt. Det er ingenting som skremmer deg lenger. Du vet også du kommer til å elske igjen. Hjertet ditt tåler det. Det er sterkt, vakkert og åpent.
*Maleriet «Et sterkt hjerte» henger i mitt atelier i København. Jeg har bestilt kunsttrykk av det, som kommer i nettbutikken etter hvert.
