Jeg ønsker å være trygg. Hele tiden. Jeg ønsker å være sikker på at det jeg gjør er riktig. Alltid. Jeg ønsker å føle meg stødig. Fryktløs. At jeg er god.
Problemet er at jeg samtidig ønsker vekst. Jeg ønsker å nå drømmer. Jeg ønsker å inspirere mennesker, få frem mitt budskap og til og med gjøre ting jeg ikke har gjort før. Jeg vet at jeg aldri kommer til å føle meg klar til noe som helst som er nytt, som jeg ikke ha gjort før eller kun få ganger. Jeg vil alltid føle angsten, frykten for å mislykkes, for ikke å klare det. Tenk hvis jeg dummer meg ut. Tenk om noen ikke liker det jeg gjør, og i verste fall, sier det til meg.
Magien skjer når man går ut av komfortsonen. Jeg har gjort det en del ganger nå, men følelsen er akkurat den samme. Ubehag, bekymringer, men også kribling og sommerfugler i magen.
Denne gangen skal jeg holde et foredrag. Den 4 desember skal jeg reise nordover til Sandnessjøen og butikken til glasskunstner Turid Grov og fortelle om veien til min hjertestemme og veien fra å tro at å lytte og være en omsorgsperson var de eneste kvalietene jeg hadde, til å være kunstner.
Mer detaljert info kommer etter hvert, men jeg vet at det er få plasser, så dersom du allerede nå kjenner at du er interessert, så kan du maile meg og gi meg beskjed om det.
Så her har jeg sittet, på et hotellrom i Oslo og skrevet foredraget. Nå gjenstår bare jobben med å forberede seg mentalt, psyke meg opp, slik at jeg er klar når dagen plutselig er her.
Hva tenker du når du leser dette? I forhold til ditt eget liv. Er det noe du har lyst til å gjøre, som du ikke helt tør, eller som du ikke vet om du klarer eller er mulig. Kan du gjøre noe? Er det et lite steg du kan ta? Eller bestemme deg for en dag eller klokkeslett for når du skal gjøre det du innerst inne har så lyst til?
Hjerteklem fra Hanne.