Først må jeg bare si tusen takk for responsen på det siste innlegget. Reaksjonene var forskjellige, og det er jeg på mange måter glad for. Det gjør at jeg blir tydeligere på hva jeg ønsker å formidle og jeg reflekterer over hvordan jeg uttrykker meg. Feks kunne jeg kanskje valgt ei bedre overskrift, for noen leser kanskje bare det lille utdraget jeg skriver på facebook, og klikker ikke inn på min hjemmeside for å lese alt, og da kan det bli litt feil. Noen av dere syns jeg burde være mer takknemlig og se på alt det gode i mitt liv, noen lurte på hva som hadde skjedd, andre kom med råd for hva jeg skulle gjøre, mens mange bare ga kjærleik og heiarop. Jeg setter pris på alle. <3
Her kommer en liten oppklaring/forklaring/utdypning:
- For meg er det viktig å tillate følelser, også de negative. Jeg har i store deler av mitt voksenliv, forsøkt å trykke følelsene ned. De som jeg så på som negative som å være sint, sur, sette grenser, har jeg prøvd å bare ignorere. Ubevisst har jeg undertrykt dem, for jeg ville bare være en glad, postiv person, som alltid var i balanse. Min erfaring er at man blir dårlig av det. Enten mentalt, eller det kan sette seg i kroppen. Å lære å sette ord på, og uttrykke de negative følelsene har vært en fantastisk befrielse. Jeg prøver selvfølgelig å sette grenser på en fin måte, men å få ut alle de der følelsene er bare så deilig. Mitt sinne feks er en enorm drivkraft. Jeg finner en styrke i meg selv som kan skape mange ting, hvis jeg uttrykker at jeg er forbanna. Jeg tenker klarere, blir mer tydelig og jeg finner krefter jeg ikke visste jeg hadde. De negative følesene kan være en gullgruve og det kan gjøre at man slipper litt av det presset om at alt skal være så bra hele tiden, og man skal tenke postivt og ikke vise hvordan det ser ut på innsida.
- Det negative som skjer, er ikke nødvendigvis negativt, selv om det gjør veldig vondt å gå igjennom det. Jeg har opplevd flere ting i mitt liv som har vært veldig vonde, jeg har kjent på en dyp frykt for fremtiden, og ikke visst hvordan det kom til å gå. Noen av tingene, har mitt ego helst ville unngå. Jeg har tenkt litt som jeg prøvde å si i forrige innlegg, at det var synd i meg, det kunne ikke være sant at jeg skulle gå igjennom dette også, og jeg har følt livet var urettferdig. Ikke generelt, men akkurat i situasjonen. Alle gangene har det gitt meg noe. Jeg har lært noe som kan bruke i fremtiden. Jeg har vokst av det, blitt tryggere i meg selv, og blitt tydeligere på hva jeg ville.
- Jeg har valgt å være så autentisk som mulig. Jeg har valgt å dele både opp- og nedturer og være åpen om noe av det som skjer i mitt liv. Jeg ønsker ikke vise et glansbilde og late som om alt er bare fantastisk. Det er ikke meg. Jeg tenker at hvis noen andre kan kjenne seg igen i det jeg tenker, eller får et håp av det jeg deler, så blir jeg virkelig glad. Å være åpen om mine nedturer gjør at jeg kommer nærmere dere. Jeg føler jeg kjenner mange av dere som kommenterer eller sender mail, for dere tør også dele hvordan dere virkelig har det. Og så er vi plutselig ikke så alene. Vi er sammen om dette, og det er en god følelse. <3
Og så er mitt hovedfokus, også selv om jeg noen ganger er negativ, å dele lyset, både gjennom mine malerier og tekster. Det går bra, også når ting er vanskelige i perioder. Vi kommer ut på den andre siden, sterkere enn noensinne før.
Takk for at du leser <3
Stor klem fra Hanne.
