Mange ganger har jeg sammenlignet meg med andre,

gjerne de som i mine øyne var kommet mye lengre enn meg selv. Jeg så på alt det de hadde klart og alt som de hadde; og tenkte WOW, enn om jeg hadde vært litt mer som henne.

Litt tynnere, litt morsommere, litt mer smart, litt mer sikker på meg selv, bedre baker, finere klær, litt bedre forhold, litt større hus, bil, båt, hytte. Ja jeg kunne faktisk ha fortsatt. Og jeg lot det stoppe meg. Jeg slo meg til ro med at jeg stod fast på det platået jeg var havnet på.

Jeg hadde det dårlig. Følte meg mindreverdig og håpløs, og syntes jeg ikke fikk til noe som helst. Jeg hadde jo ikke klart å nå halvparten av mine mål. Lista over det som jeg ikke hadde fått gjort, stod jo å blinket som et eneste stort warning skilt. Ikke bra nok nå heller.
Ahaopplevelsen fikk jeg en dag en snakket med en venninne fra Norge og hvor jeg snakket om det jeg syntes var vanskelig; og da sa hun;
“Men du lever jo eventyret du Hanne. Du er jo kunstner, bor i København med mann og to nydelige unger. Er du klar over hvor mange som misunner deg det?”
Det var da det virkelig gikk opp for meg;
Vi er alle like.

At vi ser noen utenifra betyr det ikke at det er sånn virkeligheten er. Vi har alle utfordringer, vi har alle opp og nedturer, det er det livet handler om. Så er spørsmålet; hvor lang tid vil du bruke på å lære av den utfordringen som blir gitt deg. Ikke la disse sammenligningene stoppe deg. Bruk dem til inspirasjon og en pekepinn på hvilken retning du ønsker å gå i ditt liv.

Så; hvor vil du? Er det et steg du kan ta i dag, kanskje akkurat nå, der du kan stadfeste hvor du vil i ditt liv og hva du vil ha mer av?
Dersom disse ordene ga mening for deg, trykk gjerne liker, kommenter eller del denne bloggposten. Så vet jeg at du har vært innom og at jeg ikke bare sitter her og snakker til meg selv.

Klem fra Hanne.