Å miste fotfestet

Det siste halve året har vært litt rart. Det er som om at jeg har søkt rundt for å finne fast jord under mine føtter. Jeg har vært utrygg, og ikke riktig kunne finne roen. Jeg har tidvis vært helt ute av drift, ikke kunne jobbe, ikke kunne svare på mail eller beskjeder, og hvis du er en av dem som har fått merke det, så beklager jeg.

Kanskje er det etterdønninger etter skilsmissen. Det å bo alene i utlandet, uten annen familie enn mine unger, har gjort noe med mitt fundament.  Jeg har prøvd å finne det et sted utenifra, tryggheten. Men uansett hvor mye jeg har søkt, så har jeg ikke funnet det. Noen ganger har jeg slett ikke kunne merke hva det var jeg søkte, hva som manglet i mitt liv. Jeg har vært nummen og handlingslammet og flyktet inn i serier på Netflix, podcaster, eller episoder med Dr. Phil (min guiltypleasure:-))

Så kom innsikten. Tryggheten må komme innefra. Inni meg. Uansett hvor jeg bor, hvilken jobb jeg har eller hvordan de ytre omstendighetene ser ut, som vil jeg bygge opp en trygghet som ingen kan ta fra meg. En trygghet som gjør at jeg står støtt på mine føtter, uansett hva som skjer. En sånn grunnleggende trygghet som er viktig for at andre ting skal fungere. Og det handler ikke om å være 100 % trygg hele tiden, eller å ikke være redd noen ganger, men det å vite at det skal nok gå bra allikevel, uasett hva man må gå igjennom.

Og etter jeg har vært hjemme i Norge i jula, har jeg også tenkt på at jeg har med meg mye fra min oppvekst, som også er med på å skape et trygt fundament. Jeg har en snill familie, jeg har venner jeg har kjent i 40 år, og jeg kan ta med meg opplevelser og bilder av lys, himmel, stillhet og hav. I København kjenner jeg også mange utrolig fine mennesker som jeg er glad i. Og så er jeg trygg på meg selv. Jeg vet hvem jeg er og hva jeg vil, jeg kan stå opp for meg selv, passe på meg selv, uten å få dårlig samvittighet. Det er fantasisk.

I morgen setter jeg meg på flyet tilbake til Danmark. Jeg er klar til å komme igang igjen. Med stille og rolige skritt vil jeg begynne å skape igjen, og jeg gleder meg så utrolig mye. Det er verdens beste følelse.

Jeg ønsker deg et riktig godt nytt år. Måtte 2019 bli det beste året hittil.

Klem fra Hanne.