Jeg var så modig før. Jeg skrev bok, malte og delte mine tanker uten å la frykten stoppe meg. Jeg gjorde så mange ting jeg ikke hadde gjort før, så det ble en naturlig del av mitt liv. Jeg kunne merke at jeg var litt nervøs, jeg visste jeg ikke var supergod, men gleden ved å dele, overskygget alt. Så gikk det en ganske lang periode hvor jeg holdt hjulene i gang og bare utvidet min bedrift uten å tenke så mye over det. Helt til det skjedde noe i mitt liv som gjorde at jeg hadde bruk for all min energi og fokus for å overleve, finne løsninger og ta vare på ungene. Jeg gikk litt i dvale, i hi, gjorde bare det nødvendigste og trengte å finne trygghet et sted jeg ikke hadde noen.
SÅ var jeg klar igjen. Men det jeg ikke hadde skjønt, var at jeg måtte begynne på nytt. Ikke i forhold til kunsten eller ordene, men i forhold til å utfordre meg selv, vise meg når jeg føler meg sårbar og redd. Og det å dele noe som ikke er bra, som man vet har mangler, og som jeg ikke har styr på, er virkelig utfordrende. Følelsene man kommer i kontakt med er fryktelige.
Så nå står jeg her igjen. Jeg skal igjennom de der følelsene av å ikke føle meg god nok, og dele noe som er 60-70 % og ikke 100. Jeg skal sende live selv om jeg er ved å dø av pinlighet, og jeg syns nesten allerede synd på de som kommer til å se det. Jeg skal holde ut å kanskje miste følgere. Jeg skal merke nervøsiteten, føle mislykkethet og manglende resultat og allikevel være villig til å fortsette å dele. For «dessverre» er det sånn motet fungerer. Det er bare noen fryktelige følelser man må igjennom. Noen ganger lykkes man, og andre ganger feiler man. De gode nyhetene er at jo mer man utfordrer de følelsene og deler uansett, jo mer mot samler man opp mot. Så blir det litt lettere neste gang. Og neste gang, og neste gang.
Hvorfor skal man gjøre noe som man er så redd for? Som gir så mye ubehag?
For at mitt hjerte kan ikke la være. Jeg vil inspirere gjennom å være et eksempel. Jeg vil ikke bare vise en fasade, bare det jeg er helt fornøyd med. Jeg vil skape rom for at andre også skal våge. Å ta plass. Hvis jeg tør, kanskje du også gjør det? <3
