Jeg har ikke hatt utstilling på nesten 2 år. Jeg har brukt tid for meg selv og heale det som skulle heales, og finne ut av hvordan veien skulle bli fremover. Det har vært godt og nødvendig.
Det som jeg legger merke til nå, hvor jeg igjen skal «ut i verden» er at frykten som jeg hadde lært å håndtere, plutselig er tilbake igjen. Jeg er introvert, så for meg er det lettere å bare dele noe på facebook eller nettsiden med bilde og tekst, enn å stå ansikt til ansikt med mennesker jeg ikke kjenner. Jeg er verdens dårligste på smalltalk, og jeg blir usikker og merkelig i sånne situasjoner. (Og veldig selvsentrert; Er jeg god nok, hva syns de om meg, hvorfor sa jeg det, de må syns jeg er så rar)
Nå som jeg skal ha vernissasje i det nye galleriet, kommer jeg i kontakt med den usikkerheten. En del av meg vil bare ha noen som kunne selge og reklamere for meg, så jeg kunne gjemme meg i mitt atelier. Det hadde vært så trygt. Men så er det jo det at jeg vil jo dette, og da er jeg nødt til å utfordre mine frykter. Og heldigvis vet jeg at det går over. Ubehagelige følelser er ikke farlige.
Jeg har også utsatt å legge ut videoer, selv om jeg har lyst til det. Jeg har funnet på alle mulige unnskyldninger for ikke å gjøre det. Jeg har følt jeg ikke er klar enda, jeg må rydde i atelieret først, jeg har nok utfordringer akkurat nå, hvilket språk skal jeg snakke, men innerst inne vet jeg at det er bare unnskyldninger for å bli i min trygge, beskyttende hule.
Men nå skal jeg gjøre noe med det. Jeg og min venninne Mariah, har gitt hverandre en utfordring, hvor vi skal dele 7 videoer de neste 10 dagene. Det er utrolig hvor mye frykt det kan skape, men tiden er inne for å gjøre noe med den. Den skal utforskes og overkommes, helt til det er noe nytt som kommer opp. Og det er jo det som gjør livet spennende også, og utfordre seg selv og se hva som kommer ut av det.
Kjenner du deg igjen i det? Er det noe som du lenge har hatt lyst til å gjøre, men som du bare har utsatt? Har du lyst til å ta utfordringen nå, sammen med meg? Og ta det første steget. Del gjerne om du har lyst, det ville være så artig å høre-
Søndagsklem fra Hanne-
