Jeg lå på sofaen med et halvt øye på en serie på tven og det andre på min telefon, uten helt å følge med på noen av delene. Fingeren scrollet lenger og lengre ned på facebooksiden før jeg plutselig la merke til noe. Det var som at jeg lå der og halvsov og plutselig våknet. Det stod: Hva drømmer du om?
Det er så rart det der, man kan se ord og bilder så mange ganger, og så kan det på et øyeblikk nå inn. På et splitt sekund kan det trenge igjennom den tåke som dagene består av. Det med å følge drømmer har vært en stor del av mitt liv de siste 10 årene. Jeg har gjort så mange ting jeg aldri trodde var mulig og jeg har dagdrømt, følt og merket hvordan det ville være hvis jeg klarte det jeg ville. Jeg har visualisert til jeg fikk sommerfugler i magen bare ved tanken, og jeg har tillat hjertet å drømme større enn mitt hode ga tillatelse til.
Akkurat i det øyeblikk jeg så ordene på min telefon, innså jeg at jeg hadde sluttet å drømme. Et sted på veien, uten at jeg hadde lagt merke til det, hadde jeg glemt hjertet og det som det ønsket, de som gir glede og energi. Jeg hadde ikke lenger tanker som ga meg sommerfugler, eller noe som ville være vildt å gjøre. Jeg hadde havnet i en boble som handlet om å overleve mer enn å faktisk leve. Som handlet om, hvordan skal jeg klare denne utfordringen eller denne oppgaven.
Jeg er våken nå. Jeg har begynt å drømme igjen og utfordre meg selv til å tørre å gjøre de ting jeg er redd for. Og jo mer jeg lytter til hjertet, fokuserer på det som gir meg energi, jo større drømmer kan jeg nå.
Og nå sender jeg ballen videre; Hva drømmer du om?
Klem fra Hanne.
