Jeg har vært stille lenge. Det har vært vanskelig å male, finne ord og dele. Jeg har kjempet med noe som har tatt all min energi, alt mitt fokus og det har vært utslitende. Jeg har prøvd i perioder å komme tilbake i de oppturer jeg har hatt det siste året, men jeg har igjen falt i hullet og blitt oppslukt av noe jeg ikke kan dele.
Jeg har nå gitt opp kampen. Jeg har innsett at noen ting kan man ikke kjempe mot. Noen ting gir bare smerte, frykt og frustrasjon, og det beste er å slutte å kjempe. Det betyr ikke at jeg ikke kommer til å si min mening. Det betyr ikke at jeg ikke kommer til å uttrykke hva jeg mener og syns er riktig, men kampen er over.
Bare ved å tenke de ord, og så merker jeg hvordan pusten går dypere ned i magen. Min kropp reagerer med det samme med en følelse av fred som det er lenge siden jeg har merket. Det er deilig og jeg gleder meg til å fokusere på mitt arbeide igjen. <3
Takk for at du er her <3
