Innerst inne så vet du det. Du har fått disse ideene og innspillene så mange ganger, at du vet at du bare må gjøre det. Problemet er at du lar deg distrahere. Du lar tanker som saboterer for deg, ødelegger det du har lyst til å gjøre, skape, uttrykke. Tanker som; jamen det kan jeg jo ikke, det er jo umulig. Jeg skal bare bli litt flinkere først. Eller så skal jeg bare gå ned 5, 10, 15, 20 kg i vekt, da er jeg klar. Jeg er ikke god nok enda. Jeg skal bli kjempegod, da, DA skal jeg vise verden.
Jeg tror ikke på det. Jeg vet at du vil følge ditt hjerte, din hjertestemme, din indre stemme og guide. Og jeg vet også at det kan føles merkelig, ubehagelig og kanskje også umulig. Men tenk på dette; Du skal lære noe nytt. Eller finne tilbake til det du visste da du var et barn. Da må du være tålmodig med deg selv. Du kommer ikke plutselig til å kunne følge hjertestemmen, det er en prosess som tar tid. Det er som å bli oppmerksom på hva som skjer inni deg når du sier nei eller ja til ting. Hvis du føler at det blir feil, prøver du å endre det neste gang. Hvis du ikke føler deg klar, så er det også ok. Det viktigste er at du begynner å observere hva som er rett for deg. Hva du vil og ikke vil. Det behøver ikke å være noe stort. Det kan være at noen til stadighet spør deg om hjelp, selv om du egentlig ikke har krefter til det. Gang på gang spør de, og gang på gang kjenner du at du egentlig ikke klarer det, men allikevel sier du ja.
Kanskje trenger du kreftene dine selv. Ubehaget blir å plutselig gjøre noe annet enn det du er vant til å gjøre, nemlig å si nei. Hva kommer de til å si? Kommer de ikke til å synes jeg er snill da? Hva kommer jeg til å tenke om meg selv? Jeg tror de kommer til å være like glad i deg om du sier nei. Om du sier at; “Beklager jeg skulle så gjerne ha hjulpet deg, men jeg har ikke overskudd til det. Jeg klarer det bare ikke, selv om jeg har lyst.” Det kommer de fleste til å forstå, og de som ikke forstår det er det kanskje på tide å gi slipp på.
Å følge hjertet og sine drømmer er ikke lett. Jeg vil at du skal forstå at det er like vanskelig for alle sammen. Det er en læringsprossess som det er verdt å gå igjennom, for det er jo ditt liv. Ditt.
Hva med en liten utfordring? Kanskje et lite annerledes nyttårsforsett? Kan du bestemme deg for en ting. At 2015 skal bli det året hvor du øver deg i å finne hjertestemmen? At du lytter til hva som er rett for deg og sette handling bak? Jeg skal også gjøre det samme, for selv om jeg vet hvordan min hjertestemme høres ut, må jeg fremdeles jobbe for å lytte til den.
Steg nr 2 er å feire. Hver en liten seier skal markeres. Hver gang du merker at du gjør noe annet enn du pleier å gjøre, noe som virkelig er rett for deg, skal du annerkjenne deg selv. Skriv det ned, si det høyt til en venn eller foran speilet. Det er slik drømmer går i oppfyllelse. Du tar et skritt framover. Hei! Skryt! Klapp på skuldra! Neste steg. Hei! Skryt! Klapp på skuldra! Tilslutt, når du ser deg tibake kan du ikke skjønne at du har kommet deg så langt. Er det mulig? Har jeg klart det?
Til slutt vil jeg takke deg for at du følger meg og Hearts of Copenhagen. Jeg er så glad for at du er her, at du liker det jeg gjør, kommenterer,kjøper bilder og snakker om meg til andre. Jeg er så utrolig takknemlig og jeg gleder meg til fortsettelsen. Jeg ønsker deg ei riktig god jul og et fantastisk nytt år.
Takk og klem fra Hanne.
Dette er noe jeg absolutt skal være med på å få til.
Godt nytt år!!
Så utrolig bra, Stina! Jeg blir så glad.
Godt nytt år til deg.
Normenn er flinke til å overdrive akkurat dette temaet. Bare ta ting som det kommer isteden, man trenger ikke å konstant gå rundt å plannlegge hele livet sitt, det ødelegger bare for det meste. Ingen er perfekte og det er helt greit.