“Everyone has talent. What’s rare is the courage to follow it to the dark places where it leads.”
― Erica Jong
Jeg tror at vi alle er født med et spesielt talent. Noe som er helt unikt for akkurat deg, noe som ingen andre har. Noen bare vet det med det samme, mens vi andre må lete litt for å finne det. Dette talentet kan være hva som helst. Det kan være at ditt talent er å male, skrive, synge, danse, spille fotball, eller det kan være noe litt mindre håndfast som man kanskje ikke regner som et talent. Det kan f.eks være å lytte, å se andre mennesker, være hjelpsom, være en megler, eller det kan være at du er en humorist, som elsker å gjøre andre glad. Det er også talent, det er også noe som verden trenger, noe som er viktig og betydningsfullt.
Det er noen som blir født med en visshet hva deres talent er. De bare må synge, spille et instrument eller male. De bare fortsetter og fortsetter og blir enere i det de driver med. Det som er viktig å ta med seg, det som er det spesielle, er at de finner det tidlig og trener så mye at de blir rågod.
De av oss som må lete for å finne det, er det mange av. Vi blir fort forvirret og jo eldre vi blir, blir vi mer og mer fast i tankene vi har og det vi tror vi kan eller ikke. Hvis jeg vokser opp med en opplevelse av at jeg ikke kan male, så er det lett å tro på det og ikke en gang prøve. Jeg tror jo at jeg allerede vet svaret. For meg har det vært akkurat sånn. Jeg har fått ideer om å male, men siden jeg trodde jeg ikke kunne det, så har jeg ikke gjort det. Helt til at jeg ikke kunne motstå disse ideene som kom, om at jeg bare måtte gjøre det. Da jeg først startet så så det jo ikke ut. Jeg fikk ikke til noen ting. Det lignet ingenting, og jeg fikk ikke fargene til å smelte sammen på noen som helst måte. Men det var gøy. Så gøy at jeg hadde lyst til å gjøre det igjen og igjen og igjen. Og jeg har blitt bedre og bedre.
Jeg vet ikke enda om jeg har funnet mitt talent, men det jeg vet er at jeg elsker å male og jeg elsker å inspirere. Det gir meg så mye, at jeg er villig til å jobbe for det, sette av tid til det og ønsker å bli bedre. Det gir meg såpass mye at jeg er villig til å vise mitt arbeid til verden, selv om jeg mange ganger er redd for at det ikke er bra nok. Jeg viser deg mine bilder, mine ord og mine tanker, selv om jeg ikke vet hvordan det blir møtt. I begynnelsen var det helt forferdelig. Det gjorde nesten litt vondt, men jo mer jeg gjorde det, våget å vise hvem jeg er, jo lettere ble det.
Det viktigste jeg kan si til deg om du ønsker å finne ditt talent, er å gjøre det som du syns er gøy, selv om du ikke ser hvor det ender eller hva det kan gi deg. Om du syns det er gøy, så har du lyst til å gjøre det mer, og du blir bedre og bedre.
Den andre tingen er at når du får ideer om hva dette kan være, så må du være modig å tørre å gå etter det. Det trenger ikke å være mye i starten, men begynn å gjøre det. Vis det til verden. Se hvordan det føles, endre det du vil endre og gjør det igjen og igjen og igjen….
“Every artist was first an amateur.”
Hva tenker du etter å ha lest dette innlegget? Hva kan du bruke i ditt eget liv? Hva traff deg og hva vil du gjøre noe med?
Om du har lyst til å dele blir jeg som alltid veldig glad. Jeg er så glad for at du har tatt deg tid til å lese mine ord.
Stor klem fra Hanne.
Ps. Trenger du en påminnelse om hvor god du er, og i hvilken retning du ønsker å bevege deg, så finner du mange kunsttrykk i nettbutikken som har akkurat det budskap. Du finner dem her: https://hannesunivers.com
