I 2009 hadde jeg en jobb som førskolelærer som jeg bare visste ikke passet meg. Mye med den jobben var utrolig givende, men det var som om at jeg hadde så mange andre deler av meg som jeg ikke fikk brukt. Jeg følte meg tom, energiløs, utilpass og jeg gikk i den tilstand hvor jeg telte ned til helger og ferier og grudde meg til mandag.
Jeg drømte om noe annet, men jeg ante ikke hva det var. Jeg trodde ikke jeg kunne noe, så jeg skjønte bare ikke hvordan denne drømmen om noe annet skulle løse seg. Jeg så ikke hele veien, og det frustrerte meg. Jeg kunne få en drøm om å gi ut en bok, men siden jeg ikke klarte å se for meg hvordan jeg skulle klare det, trodde jeg at det var umulig. Jeg hadde tanker om at jeg ikke kunne skrive som var så sterke og tydelige at jeg trodde det var sant.
Nå vet jeg noe annet. Tanker er bare tanker. De er innlærte og ofte automatiske, og har ingenting med deg som person å gjøre. De er bare tanker, som skaper en følese, som skaper en handling som skaper et resultat. Da er det opp til oss å bli bevisste disse tankene og velge noen som er gode for oss. Nå tenker du kanskje; Ja det er jo lett (med en litt ironisk tone) Og du har rett. Å gjennomføre det er ikke lett. Men du kan velge å tenke; det er ikke lett, derfor gidder jeg ikke å prøve. Eller du kan si; jeg skjønner at det er vanskelig, men jeg vil gjøre det allikevel, en tanke om gangen. For det blir lettere etter hvert. Jeg klarer det ikke 100%, kanskje ikke 50 % av tiden heller. Men jeg jobber med det for å bli bevisst mine tanker, og bytte ut de som ikke er bra for meg.
Så jeg ga opp å prøve å se for meg hvordan jeg skulle klare å nå drømmen om å skrive en bok. Jeg ga opp alle detaljene, hvordan det skulle se ut, hvordan jeg skulle klare å skrive så mange ord, jeg som slet med å skrive to sider da vi hadde stil på skolen. Jeg ga opp hvordan boka skulle bli gitt ut på Cappelen forlag. Jeg bare skrev. Jeg satte av tid. Jeg satte meg mål. 5000 ord skulle jeg skrive i uka. Det var mer viktig at det ble 5000 ord, en hvor bra de var. For jeg visste at min kritiske stemme fort kunne stoppe meg med å vurdere disse ordene. De var ikke bra nok. Ingen vil lese dem. Så jeg skrev for å bli bedre.
Så jobbet jeg meg igjennom ord for ord, bare for at jeg hadde en ide om at jeg ville skrive min historie ned. Slik at andre kunne lære av den. Slik at andre kunne se at alt er mulig. Du kan klare alt. Hvis du bare slipper kontrollen. Gi slipp på ønsket om å kunne kontrollere deg frem til å nå din drøm. Du tar et steg om gangen. Beveg deg i retning av det som gir deg energi og gjør deg glad, og vær åpen og se hvor det tar deg. Kanskje ender du opp med å nå drømmer som er så store at du slett ikke kan forestille deg det nå.
Så i april 2014 ga jeg ut min bok. Jeg vet at det er skrevet bedre bøker, og jeg kan henge meg opp i det at den kanskje ikke er god nok. Men jeg vil ikke det. Jeg velger å fokusere på at det er noen her i verden som har blitt inspirert av mine ord. Som ser hva som er mulig, og kanskje skjønner de at de kan gjøre det samme. For det er ingen forskjell på oss. Vi er de samme, med våre gode øyeblikk og våre utfordringer. Det er en del av pakkken.
Jeg setter pris på deg. Jeg vet jeg skriver det neste hver gang, men det er fordi jeg mener det. Jeg er så glad for at du er her, og at du liker og kommenterer slik at jeg ser at du har vært på besøk. Jeg brenner for at du skal nå dine drømmer, og jeg håper du kan ta min utfordring med å bestemme deg for en ting denne uka du kan gjøre for å bevege deg i retning din drøm, eller i retning av å finne ut av hva din drøm er. Hvis du tar denne utfordringen, skriv et hjerte i kommentarfeltet, det hadde vært artig å se hvor mange som er med på det. Du er så modig.
Stor klem fra Hanne.
❤